Jeg har nå vært i USA i to måneder. Jeg har fullført hele sju uker på skolen og bodd med vertsfamilien min i over sju uker. Jeg tenkte å skrive et innlegg med litt tanker rundt den første tiden, hvordan det har gått så langt og tanker om tiden fremover. Det har vært mange nye ting å venne seg til, likevel føler jeg det har gått utrolig bra..

Språket er en veldig viktig ting som har måttet komme på plass. Jeg selv følte jeg hadde et ganske godt nivå av engelsk før jeg kom hit. Jeg har tross alt hatt engelsk 11. år på skolen, i tillegg til en del bruk av det på fritiden. Likevel blir noe helt annet når du skal snakke språket døgnet rundt, og uttrykke alt på dette språket Du føler ikke alltid at du får sagt det du vil, eller kanskje du blir misforstått fordi du på noen punkt ikke uttrykker deg like godt på språket. For meg har det egentlig gått ganske fint den første tiden, og jeg har fått komplimenter på engelskkunnskapene mine og aksenten min, noe som føles veldig bra. Jeg merket likevel første tiden at det var litt slitsomt å hele tiden skulle snakke på et annet språk, selv om jeg følte dette språket satt godt fra før av. Spesielt etter jeg begynte på skolen merket jeg at hodet var ganske tungt og slitent etter en hel dag med forskjellige timer, alle med mange og ofte fremmede begreper. Etter noen ukers skolegang, har dette blitt utrolig mye bedre og hodet jobber ikke lenger like hardt for å få med seg alt. Jeg merker selv at språket forbedrer seg så utrolig mye, og det føles kjempebra!

Så langt kan jeg si at utveksling er så mye av det jeg håpet på og forventet, men samtidig er det så mye mer. Det er ting jeg savner hjemmefra, mens andre ting synes jeg er helt greie slik dem er, og kanskje til og med bedre enn hjemme. Jeg lærer fortsatt mye, og det vil jeg nok fortsette å gjøre hele året. Selv om jeg ikke føler jeg er helt der jeg vil være enda, så har jeg det veldig bra. Jeg trives godt, og kommer meg mer og mer til rette, både hjemme og på skolen. Huset som for få uker siden var nytt og fremmed, føles nå som hjemme. Familien, som selv etter måneder med kommunikasjon over sosiale medier, var ganske ukjente fram til bare noen uker siden; de er nå blitt min andre familie. De har tatt meg så godt imot, og behandler meg som om jeg var en av deres egne, noe jeg er så utrolig takknemlig for. De har vært tålmodige og forståelsesfulle ovenfor meg og at dette er en stor overgang, og har gitt meg både tid og rom for å komme meg til rette.

Skolen er ikke lenger så stor og skremmende. De berømte amerikanske high school-skapene fikser jeg også nå uten problemer, haha. Jeg har snakket med mange hyggelige personer, og selv om jeg ikke føler jeg akkurat har fått «nære» venner enda, så går det fremover. Jeg snakker stadig med nye folk, samtidig som jeg snakker med flere av de samme og blir kjent med folk. De aller fleste er veldig hyggelige, og jeg vet at dette med venner kommer seg etter hvert. Akkurat som alt annet, så tar det tid å bygge vennskap, så jeg bekymrer meg ikke så mye for det.

Under årets Powerpuff kamp prøvde jeg meg på amerikansk fotball. Utrolig morsom opplevelse! 

Hjemlengsel er noe som er mye diskutert, og mange sier den ofte er verst i starten. Dette er
nok tilfelle for mange, men dette har gått veldig fint for meg. Jeg snakker en del med dem
hjemme, og selv om det så klart ville vært fint å se venner og familie igjen, så har jeg ikke
hatt antydning til hjemlengsel enda. Av og til får jeg nesten dårlig samvittighet for at jeg ikke
savner hjemme mer, men jeg tenker egentlig at det er et godt tegn. Jeg har det jo veldig bra,
hvorfor skulle jeg da være trist? Denne første tiden har gått utrolig fort og månedene fremover
går nok minst like fort, så jeg vil ikke bruke tiden min her på å være lei meg over at jeg ikke
er hjemme. Jeg har en utrolig sjanse til å oppleve et annet land enn mitt eget, hvis jeg er for
opptatt av alt som skjer hjemme så går jeg nok glipp av mye her. Jeg vet at alle jeg er glad i
venter på meg hjemme når året er omme, og selv om jeg gleder meg til å møte alle igjen, så
har jeg det ikke travelt med å komme meg hjem.

De fire utvekslingsstudentene fra skolen min. Vi er to fra Danmark og to fra Norge. 

Helle blogger fra Colorado i løpet av sitt utvekslingsår i USA. Vil du også på utveksling til USA? Bestill et intervju i dag for å starte søknadsprosessen!