Jeg var nokså nervøs og spent før første skoledag, i og med at jeg ikke visste hvor ting var og hvem jeg skulle gå i klasse med. Men alt gikk helt bra og det var ikke så skummelt som man kanskje tenker på forhånd. Man må bare få det overstått. Folk her er generelt veldig åpne og inkluderende. Hvis jeg trenger hjelp til noe, så er det ikke et problem å ta kontakt med enten elever eller lærere. Selv om spansken min ikke er den beste, eller deres engelsk alltid er like forståelig, så finner vi alltid ut av det. Lærerne har nå i starten gitt meg enklere lekser, som å oversette tekster til engelsk i stedet for å analysere dem og lignende. Akkurat nå er jeg inne i en prøveperiode der vi har prøver i alle fag, så det er veldig hektisk, men det varer bare i 2 uker.

Jeg har nå gått på skole 6 uker, og akademisk blir det bare bedre for hver uke. Jeg går på en relativt stor skole, uten at jeg har problemer med å finne ut av hvor jeg skal. Vi har først 3 timer som alle varer i 60 min, før vi har matpause i 30 min. Etter matpausen har vi 3 timer til før vi går hjem kvart på 3. Så alt i alt har man 6 forskjellige fag hver dag. Det er ikke kjempe spennende, men slik er ofte skole uavhengig av hvilket land man er i. Man kommer inn i en daglig rutine som er helt grei. Jeg tar sciencias naturales som tilsvarer realfag hjemme i Norge. Til å begynne med var det ganske tungt og vanskelig stoff i tillegg til at jeg ikke skjønte mye av det, men jeg merker at hver uke klarer jeg å følge bedre med, og jeg forstår og lærer mer av det læreren sier. Jeg prøver å ikke stresse for mye med at jeg kanskje ikke klarer å bestå i alle fag nå til jul, og heller tar ting litt dag for dag. Det er god del lekser, mer enn jeg er vant til hjemme i Norge, og alle tar skolen veldig seriøst. Heldigvis er det bare det siste semesteret, fra påske til sommerferien, jeg må bestå og da regner jeg med at spanske sitter så det blir ikke noe problem. Jeg forstår nesten alt jeg leser og lærer, men jeg klarer ikke huske det på spansk for så å gjenfortelle det på en prøve, så det er min utfordring.

Utenom skole og lekser består hverdagen av å gå å trene på treningssenter. I tillegg går jeg, sammen med de andre utvekslingsstudentene her, på sevillanas som er den tradisjonelle dansen, for å få mer av den spanske opplevelsen. Her hvor jeg bor er det ikke mange muligheter til å drive med fotball eller håndball slik som jeg gjorde hjemme, men jeg klarer likevel fylle dagene så jeg føler ikke jeg savner det noe særlig.

Helgene er uten tvil det beste med å bo her nede. Jeg er heldig som bor i en storby, for det er alltid noe å finne på og folk å treffe. Byen har arkitektur og turistattraksjoner som er helt nydelige og er rik på historie. På fredagene går alle ungdommene ut, enten nede ved elva eller en plass i utkanten av byen der de hører på regeton og danser. Det er alltid masse folk og man får et større inntrykk av hvordan ungdommer er i Spania. Når jeg sier at jeg er utvekslingsstudent blir mange veldig nysgjerrige og de har alltid masse spørsmål om hvor jeg kommer fra, så jeg får virkelig trent på spansken.

Jeg har ikke hatt noe særlig hjemlengsel enda. Flere sier at i starten så kan det gå veldig opp og ned, men en skikkelig nedtur har jeg ikke hatt. Overgangen til den spanske hverdagen har vært ganske behagelig, noe jeg kanskje må takke vertsfamilien min for. Jeg er utrolig fornøyd med vertsfamilien jeg har fått. I helgene kommer barn og barnebarn på besøk og vi har en stor felles lunsj som er like koselig og høylytt hver gang. Jeg har det så godt her nede at jeg føler ikke jeg har tid eller grunn til å savne hjemme. Alt i alt så nyter jeg bare denne opplevelsen, vel vitende over hvor heldig jeg er som har fått denne muligheten og hvor fort tiden kommer til å gå fremover.

Hilsen Vilde