De siste dagene har gått utrolig fort, og det kjennes fortatt uvirkelig at det er her jeg skal bo de neste ti månedene.

Jeg dro til Gardermoen med mamma, pappa og broren min. Vi var tre jenter som skulle dra sammen, og jeg møtte de to andre på flyplassen. Etter tårevåte klemmer og bilder, bar det gjennom sikkerhetskontrollen, og det var det det begynte å gå opp for oss hva vi faktisk begikk oss ut på. Vi ble godt kjent, og hadde det kjempekoselig sammen på flyturen til Reykjavik og deretter Halifax. Da vi landet der, måtte vi gjennom et slags immigrasjonsintervju. De virker strenge, men det er ikke så ille som de ser ut som. Er man hyggelig mot dem, er de hyggelige mot deg, som mennesker flest.

Da jeg kom ut i ankomsthallen så jeg vertsfamilien min med en gang. De stod der med en gul plakat, med «Welcome to Nova Scotia». De var utrolig hyggelige og imøtekommende, og jeg ble møtt med klemmer fra alle sammen! Jeg har hørt flere si at bilturen fra flyplassen og til huset er ganske pinlig, men det var ikke tilfelle her. Vi hadde masse å snakke om, og så lenge man er god til å ta initiativ selv til å starte samtaler, så går det helt fint. I tillegg hadde jeg hatt god kontakt med familien via e-post og Facebook, så vi følte alle at vi allerede kjente hverandre litt. Det er virkelig noe jeg anbefaler!

Fra første stund har jeg følt meg velkommen, og familien passer meg perfekt! Jeg er veldig glad i dyr, og familien har to hunder, fire hester og flere andre gårdsdyr. De bor veldig på landet, en stor kontrast fra Oslo, men jeg tror det skal gå helt fint. Området er veldig vakkert, og man kan ri på tur rundt åsene eller i skogen bak huset. Familien er veldig hjelpsom, og gjør alt de kan for at jeg skal finne meg til rette. Skolen begynner i morgen, så jeg har hatt ganske god tid til å slå meg til ro før hverdagen begynner. Det har fortsatt ikke gått opp for meg at dette er hvordan livet mitt vil være det neste skoleåret, men jeg kan ikke si annet enn at jeg virkelig gleder meg.

Ingrid