Hei!

Jeg heter Oline, og skal være en studentblogger for Explorius dette året! For to uker siden satte jeg, en tårevåt og nervøs 17 åring, på et fly til Irland, der jeg skulle tilbringe det neste året. Vi tok en buss fra Dublin til Cavan, som ligger på grensa til Nord-Irland. Etter hvert minutt som gikk ble landskapet mer og mer landlig. Som en bondeland-jente var det akkurat som å kjøre hjemme på bygda. Men selv om naturen så lik ut, kunne jeg ikke helt gi slipp på spenningen i kroppen.

Heldigvis begynte nervene å gi slipp så fort jeg møtte en smilende vertsmor og vertssøster idet jeg gikk av bussen. Etter en lang reise på ca. 12 timer, var jeg endelig i huset! Selv om den irske aksenten satte meg litt ut, ble jeg fort vandt til den, og den blir mer og mer forståelig for hver dag.

Irsk kultur

Til nå synes jeg Irland sammenlignet med Norge er veldig likt. Temperaturen er veldig lik, og mat og drikke også. Melka derimot er utrolig god her, til og med bedre enn i Norge, noe jeg ikke trodde var mulig. Menneskene er også vennligere, prater lettere med meg og de trenger ikke så mye personlig rom som jeg er vandt med.

Som en del av en familie på fire hjemme i Norge, hvor storesøster ikke bor hjemme, var det en stor forandring å komme til et stort hus, med to andre utvekslingsstudenter, fra Tyskland og Italia, to vertssøsken, to vertsforeldre, og en verts bestemor. Vi må jo heller ikke glemme av de fire hundene, tre store og en liten. Men forandring fryder, og alle er utrolig hyggelige. Tror ikke jeg kunne kommet til en bedre familie.

Med 4 andre mennesker på samme alder, i samme hus, blir det ikke mye alenetid. Jeg deler rom med de to andre utvekslingsstudentene, og de irske vertssøsken er ikke redde for å komme på rommet de heller. De er nesten mer på rommet vårt enn deres eget. Dette kan jo selvfølgelig være bra de første dagene og det gjør også at karantenetiden virker mye kortere. Det har blitt mye kortspill, turer, mørkegjemsel og selvfølgelig online-skolen alle utvekslingsstudentene var med på. Her om dagen var det også en Gaelic fotballkamp ikke langt fra huset. Det var annerledes, men  veldig gøy å se!

Nå, med føttene godt planta i bakken, og to uker med karantene bak meg, er jeg endelig klar til å komme skikkelig i gang med året. I går startet vi skolen og etter en søvnløs natt for to spente utveksingstudenter, satte vi oss på bussen i vår nye uniform. Jeg kan ærlig si at jeg var ganske fortapt på skolen, og visste aldri hvor jeg skulle sitte eller hvor jeg skulle gjøre av meg. Men både lærere og medelever hjalp meg, og jeg skjønte mye bedre på dag to. Fordi jeg kom en uke senere enn de andre, forstår jeg ikke alt det de prater om, men jeg er samtidig overrasket over hvor mye jeg forstår av kun språket.

I forhold til korona er det ikke mye forskjell. Munnbindet kunne jeg gjerne vært foruten, men bruker det selvfølgelig med glede. Vi kan ikke burke kantina og må stå ute i lunsjen, men ute trenger vi ikke å ha munnbind da. Skolen har også et one-way system, der hvis du er i rom 19, kan du ikke gå tilbake til rom 16, da må du først opp, bort og ned. Vet det kan høres litt komplisert ut, men det er det og;)

Siden året akkurat har begynt er det ikke mye og fortelle, men gleder jeg til å dele flere opplevelser med dere

Hilsen Oline

Ønsker du også å reise på utveksling til Irland? Bestill et gratis og uforpliktende intervju med oss i dag, så hjelper vi deg med planleggingen.