Fra 15. april til 22. april var den årlige Sevilla-festivalen, også kalt Feria de Abril. Det er den eneste av sitt slag i Spania og innebærer gammel, typisk Sevilla-kultur.

Festivalen består av telt-område og en fornøyelsespark med masse typisk spansk mat. Hvis man har god råd, så kan familier leie et eget telt med bar og dansegulv og border.

De har også eget live-band som spiller sevillanas mens folk danser sevillana, en lokal versjon av flamenco og dens musikk. I gatene mellom teltene strømmer folk og hest og kjerre. Alle damene går med flotte flamenco kjoler, og mennene i enten dress eller gammeldagse finklær.

Det var en veldig morsom uke og vi fikk virkelig se Sevilla fra et gammeldags perspektiv, men det var også slitsomt. Det varer en hel uke der man danser, spiser og går mye fra morgen til langt på kveld, i tillegg til at det var nokså varmt som gjorde at kjolene ble veldig ubehagelige.

Vi fikk fri fra skolen torsdagen og fredagen for å gå på feria, men det var fortsatt vanlig arbeidsdag for alle andre hele denne uka.

Den siste tiden nå før sommerferien er veldig hektisk og slitsom. Vi har flere prøver hver uke og det krever mye å bestå, noe jeg må. Er det noe jeg aldri kommer til å klage på igjen så er det skolesystemet vi har i Norge.

Her er alt veldig gammeldags i forhold til undervisningen. Hver time står læreren og underviser eller så leser vi høyt i bøkene. Vi har ikke pc, og vi får alltid lekser i hvert fag som må gjøres til neste dag. Vi jobber heller aldri selvstendig i timene, vi sitter bare å hører på læreren som er ekstremt slitsomt i 6 timer.

Det er litt skummelt å tenke på men jeg har bare 55 dager igjen før jeg skal hjem. Tiden har gått så utrolig fort. Det føles ut som jeg kom for en uke siden. Det skjer konstant noe og jeg har fått mange fantastiske venner her som har gjort denne opplevelsen bedre enn alle forventninger.

Jeg sitter igjen med utrolig mye lærdom, både om meg selv og generelt alt, og takknemlighet for at jeg har fått muligheten til dette, men også hvor glad jeg er for å være norsk og jeg setter så sykt mye mer pris på alt og alle der hjemme.

Jeg begynner å kjenne en del på hjemlengsel og gleden over at det går mot en slutt. Sevilla vil alltid være mitt andre hjem, men til syvende og sist så er den lille øya mi på sørvest-kysten av lille Norge mitt hjem.

Hilsen Vilde