Morgenen den 8. desember våknet vi til snø på plenen, og minusgrader i lufta. Dette er noe de fleste av mine amerikanske venner ikke har opplevd siden de var 7 eller 8 år gamle, og det var en så stor begivenhet at flere lot være å dra på skolen fordi de ville ha det gøy i snøen istedenfor. Et par lærere lot oss som kom på skolen, dra ut og ha snøballkamp, og det ble definitivt en dag litt utenom det vanlige.

Mesteparten av desember har vært fylt av julestemning, om enn på en litt annen måte enn det jeg er vant til. De fleste juletrær var oppe ved begynnelsen av måneden, og de var i alle verdens farger. Julelysene var overalt, og enkelte hus hadde nok en skyhøy strømregning i desember. Derimot var det ikke noe Jul i svingen eller Grevinnen og hovmesteren på lillejulaften, eller julebrus og marsipangriser i butikkene. Heller ikke noe luciafeiring, eller adventsstake som ble tent på søndagen.

En stund var dette en smule tungt, og bare det å høre en julesang kunne gjøre meg trist. Den stemninga jeg vanligvis får i jula uteble, og det hjalp ikke akkurat at det var lyst ute, og null snø på bakken. Men selve julefeiringa og hele ferien gikk utrolig mye bedre enn jeg hadde forestilt meg. Det ble et par tårer på julaften, men utenom det hadde jeg veldig lite hjemlengsel og koste meg masse. Jeg prøvde å tenke på at dette var den eneste sjansen jeg har i livet til å oppleve en annerledes jul, i en annen familie, og få oppleve andre tradisjoner. Som det å sette ut melk og chocolate chip cookies til julenissen, og dra i katolsk gudstjeneste på julaften. Jula i Norge får jeg nok opplevd nesten hvert eneste år fra nå av, med akkurat de samme koselige, vanlige tradisjonene. Det var veldig fint å få oppleve en annen måte å feire på, selv om jeg nok alltid kommer til å foretrekke den jula jeg er vokst opp med.

Jul i Gorgia

Vertsmoren min er opprinnelig fra Tyskland, og vi dro til foreldrene hennes som bor i Georgia for å feire jul. Vi kjørte gjennom Louisiana, Mississippi, og Alabama for å komme oss dit, og jeg fikk virkelig opplevd ekte sørstatslandskap. Store, hvitmalte trehus, sumper, og svære trær med spanish moss hengende ned, var noe av det jeg fikk sett. Det var på mange måter som å kjøre rett gjennom en Nicholas Sparks-film. Det var veldig fint å få sett litt annet landskap enn det jeg har vært vant til i mesteparten av utvekslingsåret mitt (Man innser ikke hvor mye man savner å gå i en oppoverbakke før man plutselig ikke har gjort det på mange måneder), og Georgia var en veldig fin stat med fine fjell og skoger. Vi gjorde også mye gøy der, som å dra på tysk julemarked i Atlanta, se et av verdens største akvarium, og kjøre gjennom en stor park hvor de hadde dekorert med tusener av julelys. Selve julefeiringen ble kanskje ikke sånn typisk amerikansk som man ser på film, vi åpnet et par gaver på kvelden den 24., og resten av gavene tok vi på morgenen på nyttårsaften da vi var hjemme igjen. Så da ble det en god blanding av tyske og amerikanske tradisjoner, og dermed endte jeg opp med to feiringer, og det kan man jo ikke takke nei til!

Nyttårsaften

Nyttårsaften var også ganske forskjellig fra det jeg er vant til. Jeg endte opp på brasiliansk selskap med noen venner, og ble pent nødt til å lære meg å danse til brasiliansk musikk, og vi holdt det gående til klokka fem om morgenen. Fyrverkeriet i det nabolaget var, for å være helt ærlig, ikke så mye å skryte av, jeg rakk ikke engang å ta bilder av det. Men det var veldig gøy likevel, og nok en gang tenkte jeg bare at det ene er ikke bedre enn det andre, det er bare annerledes. På nyttårsaften innså jeg at jeg nesten er halvveis i utvekslingsåret mitt allerede, og som tiden har flydd! De fleste jeg har snakket med som har vært på utveksling, sier at tiden etter jul går enda fortere enn den tiden på forhånd. Så nå satser jeg på å nyte resten av året, og tenke på at denne muligheten får jeg aldri igjen!

Klem, Ingvild

Ingvild blogger fra Texas i løpet av sitt utvekslingsår i USA. Vil du også på utveksling til USA? Bestill et intervju i dag for å starte søknadsprosessen!