Som utvekslingsstudent er hjemlengsel noe de aller fleste kjenner til, men det er veldig forskjellig hvordan det påvirker året, hvor mye og hvor ofte.

Noen kjenner aldri eller sjeldent noe særlig på det å være så langt borte hjemmefra. Andre kjenner på hjemlengselen oftere, men kanskje ikke i den grad at det påvirker henne eller han veldig. Noen kan kjenne på denne følelsen ganske ofte slik at det å være så langt bort fra alt kjent og kjært får en litt for stor innvirkning på utvekslingsåret i sin helhet.

Det å kjenne på at det er vanskelig å være langt borte fra familie og venner kan være en god ting fordi at vet du hvor mye disse menneskene faktisk betyr for deg. Det er dermed ikke sagt at dem som ikke kjenner på følelsen av å være borte fra noen har et dårlig forhold til dem rundt seg. Det er viktig å vite at når det kommer til hjemlengsel, er dette helt individuelt.

For meg er hjemlengselen en kjent følelse. Da jeg først dro fra Norge var jeg klar over at de fleste kjenner på denne følelsen, men jeg var overhodet ikke klar over hvor hardt denne følelsen ville slå meg den første gangen.

De første dagene sammen med vertsfamilien min i det nye hjemmet mitt var ganske hektiske og det tok derfor litt tid før jeg fikk landet og tatt innover meg hva som hadde skjedd over de siste dagene. Da jeg innså hva det å dra på utveksling og det å flytte over Atlanterhavet faktisk betydde, føltes det litt som et slag i ansiktet. For første gang på et par dager var jeg for seg selv og da kom hjemlengselen for første gang.

Det jeg følte på det tidspunktet er umulig å forklare. Det var en blanding av fortvilelse og ensomhet. Dette høres nok ganske dramatisk ut, men det var da det først gikk opp for meg. Jeg hadde nå forlatt alle vennene mine, familien min og alt jeg kjente til for å flytte inn hos en familie jeg aldri hadde møtt før, begynne på en skole med kun nye ansikter og starte et helt nytt liv i en by jeg aldri hadde hørt om.

Da den verste panikken hadde roet seg, bestemte jeg meg for å gå meg en tur i nabolaget med musikk i ørene. Jeg hadde også med meg en notatbok, så etter en liten stund satte jeg med i gresset og skrev ned hvordan jeg følte meg. Dette har senere også vist seg å være en god måte å roe hjemlengselen og andre både positive og negative tanker.

Den første gangen jeg følte på hjemlengselen var definitivt den verste. Da jeg ved senere anledninger kjente på hjemlengselen har det ikke vært like ille. Nå kan følelsen komme snikende om jeg ikke får sove om kvelden, om jeg kommer over bilder av venner og familie hjemme i Norge eller om jeg ikke gjøre noe spesielt. Jeg prøver derfor å alltid holde meg selv opptatt på en eller annen måte.

Det varierer veldig hvor ofte jeg kjenner på denne følelsen. Noen ganger kjenner jeg litt på hjemlengselen én gang i uka, andre ganger én gang i måneden. Noen ganger varer det kun et par minutter, andre ganger kan jeg kjenne på følelsen i en time eller to. Det varierer også hvor vondt det føles. Noen ganger kjenner jeg kun på et stort savn, andre ganger gråter jeg et par tårer før jeg føler meg bedre, og noen ganger tanker jeg bare at jeg gjerne skulle gitt noen en klem.

Når det er sagt, er ikke hjemlengsel kun en dårlig ting. For meg har denne følelsen fått meg til å innse hvor utrolig heldig jeg er som har så mange bra folk rundt meg. Jeg tror at det å kjenne på savn og lengsel kan være veldig sunt en gang i blant. De sier ofte at du ikke vet hva du har før du mister det. Nå er det jo selvfølgelig ikke slik at jeg har mistet noen, men det kan likevel føles slik noen ganger. Derfor er det utrolig godt å vite at de alle er der når jeg kommer hjem igjen!

De beste måtene å bli kvitt hjemlengsel på har for meg vært musikk, skrive ned tanker, snakke med dem jeg har rundt meg eller generelt det å holde seg aktiv.
Musikk er for mange en av de beste måtene å fordøye følelser på. For meg hjelper både det å høre på musikk og det å synge og spille gitar. Jeg nevnte tidligere at jeg har en notatbok som jeg bruker til å skrive ned følelser i. Denne boka bruker jeg også som dagbok slik at jeg kan se tilbake på både opplevelser og tanker. Når det gjelder det å snakke med dem rundt meg, snakker jeg enten med min Thai-søster eller vertsmor.

Det er veldig greit å bo sammen med en person som er i samme situasjon som meg. Og siden vertsmoren min er utvekslingskoordinator, er hun også en veldig fin person å snakke med om hjemlengsel. Å holde seg aktiv kan være alt fra å være med venner, dra på løpetur eller gåtur, lage middag med vertsfamilien eller se en film.
Hjemlengsel er både en fin, en trist and ikke minst en helt naturlig følelse. Den er helt individuell, og når den kommer, er det opp til hver enkel person å finne en måte å håndtere den på. Jeg er takknemlig for hva denne følelsen har fått meg til å innse. Jeg vet også at jeg kommer til å kjenne på denne følelsen når jeg drar tilbake til Norge overfor vertsfamilien min og alle de fine menneskene jeg har møtt her i USA!

-Nathalie <3

Nathalie blogger fra Michigan i løpet av sitt utvekslingsår i USA. Vil du også på utveksling til USA? Bestill et intervju i dag for å starte søknadsprosessen!